Høstleir 2011 - dagsrapport 22.10

Etter en lang og intens dag er det en utfordring å "lande". Men enda mer påtrengende er en salig eim av Axe-deodorant, sure sokker og svette t-skjorter. Jeg håper vaskemaskina står klar når konfirmantene kommer hjem i morgen:) 

Hva får meg til å sette meg ned å skrive dagsrapport når jeg engentlig skulle vært i senga? Jeg er som konfirmantene; full av gode inntrykk og må bare få formidlet dem til flere. Ungdomslederne sitter i sofaen ved siden av meg. Vi deler gode historier om det som har skjedd på leir. Ungdomsleder Håkon, som har vært på 19 leirer sa nettopp: "Jeg husker ikke en leir med bedre stemning enn denne. Det er så godt å se at konfirmanter bryr seg om hverandre"
Jeg er enig. Jeg tror mange har opplevd at det har vært trygt og godt. Dager med plass for livets mangfold. Liv og latter, men også ettertanke og stillhet. Å være konfirmant i Byåsen kirke er å få opplevelser man ikke får andre steder - lære mer om seg selv, andre og om tro.

62 grader Oppdal og labyrintundervisning.
I dag fikk konfirmantene være med på et nyutviklet konsept i vår konfirmanleirhistorie - 62 grader Oppdal. Det er noen "gamle" slagere som  potetløp, sekkeløp, Kims lek, iblandet vannpistolskyting og blindgang m.m. I eplespisingskonkuransen brukte vinneren 1 min og 30 sek på å spise et eple…..
Jeg må innrømme jeg var spent på hvordan undervisningen min ville bli tatt imot etter en slik start på dagen. Vi snakket om at livet kan sammenlignes med en labyrint. Slik er det også med troen. Noen ganger føler vi oss langt unna sentrum, mens andre ganger nærmere. Men vi er alltid innenfor og på vår vei har vi fått dåp, nattverd, bønnen, bibelen og fellesskapet som møtesteder mellom Gud og mennesker.

Konfirmantene laget fine bønner som skal bli bedt på gudstjenesten i morgen. Her er et utdrag fra ei gruppe sin bønn: "Takk for at vi har hatt det så bra på leir. Vi ber for folket i Libya. Vi ber for alle de som har mister noen de er glade i"

En stk skremt prest!
Konfirmantene har imponert meg med engasjement og kunnskap. Det er dem som er hovedgrunnen til at leiren er blitt så bra! Men de har også overrasket meg. For min del begynte leiren med en heftig opplevelse. Et par konfirmanter kom bort til meg på torsdag ettermiddag og sa de hadde behov for å prate med meg. De ba meg bli med opp på et samtalerom som ligger på loftet. De åpnet en dør til et annet mørkt rom og sa at de hadde sett noe merkelig der. Jeg ville demonstrere at det bare var tull og gikk inn i rommet. Plutselig kom lyset på og en konfirmant hoppet fram og brølte 1 meter foran meg!! Jeg gikk fem på! Det er godt de er så trygge på oss ansatte at de også vet at vi tåler det aller meste. Når konfirmantene byr på seg selv, må i hvert fall vi også gjøre det!

Høstkveld og bønnevandring
Vi har hatt nok en flott avslutning på dagen. "Nå går vi mot ekstansen", sa Camilla prest, når stemningen stod i taket etter fellesleiker og sketjser. Ingenting er  tilfeldig når ungdomsledere har regien. Her er det kjøreplan, videointrodkusjoner på storskjerm, opptil flere filmer som dokumenterer dagens hendelser, programledere med ferdigskrevet manus ned til minste detalj. Ekstra flott var det at noen konfirmantjenter sang en nydelig solosang.

Jeg har spurt mange om hva som har vært det beste på leir. Mange sier stemningen og høstkveld, men de nevner også korssamling. Jeg tror der er fordi det er så livsnært og fritt, men likevel annerledes. Det er stillhet og tid til å tenke. I dag var det mulig å tenne lys, skrive bønner, lese vers om menneskeverdet eller bare høre på rolig musikk. En flott avslutning på en innholdsrik dag.

Nå gleder vi oss til at foreldrene kommer på gudstjeneste kl, 13 i morgen.

Vi må bare pakke og vaske litt først…

 Ludvig